'Peer Gynt'
av Henrik Ibsen (1867) - Noen stikkord
Til skuespillet
"Peer Gynt"
- Bygger på historien om Peder Lauritsen som levde i Gudbrandsdalen på 1744-tallet
Asbjørnsens Per Gynt:
- Helteskikkelse
- Kjemper mot troll
- Hjelper andre
Ibsens Peer Gynt:
- Presenterer bilder av seg selv, men avslører seg gjennom sine handlinger gang på gang.
- Ingen helt
- Ingen gode gjerninger
- Lever på de forestillinger andre har av ham
- En "vederstyggelig" dikter
- En eventyrmaker og reglesmed
Folkeeventyrene har generelt sett vært en viktig kilde for Ibsens Peer Gynt, men han har også benyttet andre litterære inspirasjonskilder og Bibelen (se arb.oppg.)
'Brand' ble Ibsens første stor suksess. Han følte seg ovenpå etter suksessen og kunne skrive 'Peer Gynt'.
Verket ble til i Ibsens lyseste tider, og kunne bare skrives langt hjemmefra - i Italia.
'Brand' viser Ibsens beste sider, 'Peer Gynt' viser de verste.
- Opprinnelig ikke skrevet for scenen
- Et nasjonalt epos
- Voldsomt kritisert da det kom ut -> ikke godt nok dikterverk
- men, norsk poesi skulle etterhvert komme til å føye seg etter 'Peer Gynt'
- Det nasjonalt særegne og det allmenne forenes
- Man måtte være norsk for å forstå 'Peer Gynt'. (Ibsen)
- Vi nordmenn mener 'Peer Gynt' står oss nordmenn nærmest
Ibsen mente leserne festet seg for mye ved de satiriske versene. Han ville det skulle leses som et dikt.
Satire med brodd mot:
- Norsk egenkjærlighet
- Norsk selvgodhet
Aldri tidligere hadde det blitt skildret en lignende vital person.
Peer Gynt:
- Står fritt i forhold til scenene
- Drøm og virkelighet er flettet sammen
- Ibsen har ikke følt seg forpliktet til å gjengi virkeligheten på scenen
- Skaper glede og frihet
- Vill, formløs, og hensynsløst skrevet
Peer avslører seg selv gjennom sine sitater fordi han mangler den (intellektuelle) filologiske innsikt som kreves for å gjengi dem korrekt.
'Peer Gynt' er et vandringsdrama som dreies mot et frelsningsdrama.
Peer sviker sin ungdomskjærlighet. Han 'tørker opp' innvendig, men gjenforenes med Solveig, som har vært ham evig trofast.
- Peer er ekte Ibsensk i sin kjerne
- Være seg selv : En bestemmeise i ens liv som skal gjennomføres gjennom handling.
- Personlighetsproblemet står i fokus.
- Livsgåten -> "være seg selv"
"Å leve det er å kjempe med trollene i hjertet og hjernens hvelv - Å dikte det er å holde dommedag over sag selv." (Ibsen)
Dovregubbens hall og den grønnkledte:
- Dikterens verden
- Attrå og begjær
- Peer går i ledetog med trollene for å bli som dem
- Han vil ha makt og posisjon for å kunne hevde seg bygda
Motsetningene mellom menneskets og trollets verden
- Vær deg selv
- Vær deg selv nok (trollet, ego)
Peer mister den friheten han trodde han ville få i trollets verden. Han famler i mørket og alt skifter fortegn - "vent tykkes stygt". Om han vil 'være seg selv', vil han bli fridd fra 'Dovregubbens hall'
Peer Gynt:
- seg selv nok
- gjør seg selv bedre enn han er
- fordreier virkeligheten slik at den oppfattes positivt til hans fordel
- hans verden blir et speilbilde som han selv har utviklet
- omtaler seg selv i 3. person gang på gang
- skaper et selvportrett som kan nøytralisere en forestilling om menneskelig bankerott
- fører gjennom alle år en håpløs kamp med seg selv
Solveig:
- har aldri blitt bergtatt
- lever i en fundamentalt annerledes verden
- er det faste punkt
- representerer det lyse, trofaste, kjærligheten
"Det å virkelig være seg selv, betyr også å være noe for en annen"
Dette klarer ikke Peer (3.akt) fordi han må vende sitt tidligere liv ryggen, og må gjennom en lang prosess. Han hengir seg heller til materialistens verden.
'Den grønnkledde' er et bilde på de negative sidene i ham. Gjennom sitt svik faller han ned på et lavere livsnivå.
Motsetningene mellom Solveig og Peers verden er fundamentale:
- Peers verden er flyktig
- Solveigs verden er basert på tro og håp
Det skjærer seg da også:
- "Man skal ofre sin bestemmelse i sitt liv"
Peer svikter sin drøm med Solveig
Løk-scenen:
- Peer lar hvert lag i løken representere de roller han har spilt, men finner ingen kjerne. Han har aldri preget sitt 'jeg'-bilde gjennom ekte handling. Til slutt innser Peer at han kun har spilt en rekke roller. For første gang er Peer ydmyk.
Sluttscenen:
- Solveig tar på seg ansvaret for Peers liv
To retninger innen forståelsen av 'Peer Gynt':
- Den romantiske
- Den anti-romantiske
Da Peer begynner å lete etter kjernen i sitt liv, fører dikteren ham tilbake til hytten der Solveig venter.
Hun har tatt vare på et bilde av Peer inni seg.
Romantisk og sjarmerende!
Åpningsdiktet i 'Faust' har samme versemål - Ibsen er inspirert av 'Faust'
(hva er temaet i "Faust"?)
Det samme diktet er en symbolsk forkledning av evige ideer - og dermed et symbol på ideenes evige natur.
Ide <-> Virkelighet = Platonisme
Solveigs ide-bilde blir viktigere enn vårt virkelighetsbilde av Peer.
Handling:
- Ung deklassert bondegutts drøm om sosial rehabilitering + revansje
- Ønsker Øvansje over bygdefolket, som holder ham som narr
- Higer etter en kone-, keisertrone, uansett hva slags
- På Hegstad foreligger valget mellom to muligheter:
- Ingrid / Odelsjente
- Solveig / Idealkvinnen
Hva slags drama er 'Peer Gynt'?
- Lesedrama, ikke skrevet for scenen
- Blandingsgenre
- Langt fortellende dikt satt ut i roller
- Romantisk ide-drama
Romantikkens drama stiller seg åpent overfor de tre reglene for klassisk drama:
- Tidens enhet
- Stedets enhet
- Handlingens enhet
'Peer Gynt' er et åpent drama (bryter altså med ovennevnte klassiske regler):
- Begynner når Peer er ca. 20 år
- Ender når han er gammel og kanskje døende
- Begynner i Gudbrandsdalen og felger Peer ut i verden
Peer forstår ikke at det 'å være seg selv' kan bety to ting.
Hans 'selv' er ære/makt/penger
Han velger drømmen om Ingrid når han tror at Solveig ikke vil ha ham
Det laveste punktet i hans livskurve er da han krones til konge i 'dårehuset' ('dårekisten').
Den ytterste konsekvens av den selviske verden -> Dårekisten
For å leve et normalt liv, må man ha kontakt med noen utenfor en selv. Peer slo en ring om seg selv og klarte ikke gå ut av den. Hans møte med Bøygen og Dovregubben er møtet med sitt indre liv.
Utviklingen i dramaet går mot at 'solen rinner' og 'trollet sprekker'
Peer forstår at Solveig er hans egentlige drøm - "her var hans Keiserdømme"
Tolkning av siste scene:
5. akt
- Innrømmer at han har forspilt sitt liv
- Solveig bevitner at Peer har syndet
- Hun omdikter bildet av Peer
- Hennes forestillingsverden blir viktigere enn vår
Hva har vært Peers bestemmelse i livet ?
- Det må være en kjerne i Peer som gjør at han er verd å elske for Solveig
- Det er i forhold tii Solveig at han har hatt sin livsoppgave.
Hva er verkets indre enhet ?
- Det er logisk sammenhengende og inneholder et krav om selvreaVsering
Mangelen i stykket er at Peer ikke selv har handlet, han finner ikke selv frem til løsningen på livsproblemet.
oppdatert 22.11.2019
Page visited
99814 times
Totalt:
|
