Massemedia på 1800-tallet
En stikkordsoversikt
- Litteraturen gikk over fra primært å være en muntlig uttrykksform til å bli skriftlig
- Folketallet ble nesten tredoblet i løpet av århundret
- Industrialiseringen skjøt fart fra midten av århundret
- Behov for utdanning og lesekunnskaper
- Skolevesenet ble kraftig utbygd
- ca. 1800: Generell analfabetisme
- ca. 1900: Folket kunne lese og skrive
- Leiebibliotek ble etablert over hele landet
- Selv vanlige arbeidsfolk kunne skaffe seg litteratur
- Levestandarden ble høyere i løpet av århundret
- Flere fikk råd til å skaffe seg litteratur
- Arbeidstiden ble kortet ned, og fritiden lengre
- Parafinlampa gjorde det lettere å lese utover kvelden
- Papirprisen sank kraftig
- Industrien begynte å bruke billig tremasse i stedet for linkluter som råstoff
- Kristianias vekst skapte et stort, stabilt litteraturmarked
- Infrastrukturen ble utviklet (nye veier, jernbaner, dampskipsruter, telegraflinjer, etc.)
- Lettere å distribuere store mengder ulik litteratur
- Det økende litterære mangfoldet (aviser, tidsskrifter, etc.) var viktig for utviklingen av demokratiet i Norge
Omsetningen:
Boktrykkere/bokbindere solgte tidligere bøker direkte fra bedriften, eller ved hjelp av omreisende kramkarer (kalt kolportører)
I løpet av århundret vokste det fram spesialiserte forlag og bokhandlere.
Systemet med subskripsjon (forhåndsbestilling av bøker før trykking fant sted) ble etter hvert erstattet av dagens form for litteraturomsetning.
De vanligste produktene var primært religiøs litteratur og skolebøker.
I siste halvdel av århundret kom stadig mer skjønnlitteratur på markedet.
Men!
Forfattere som Ibsen, Bjørnson, Lie, etc. utgav fortsatt verkene sine gjennom Gyldendal i København.
Årsaker:
- De norske forlagene var for små og hadde for dårlig økonomisk grunnlag
- Norske forlag kunne altså ikke gi gode nok vilkår til forfatterne
- Danske forlag hadde økonomi til å trykke større opplag
- Utgivelse i Danmark økte størrelsen på markedet betraktelig
Aviser og tidsskrifter
Antallet aviser og tidsskrifter økte voldsomt
- 1814: 7 aviser / 1900: 196 aviser
- 1814: 1 tidsskrift / 1900: 233 tidsskrift
Avisinnholdet endret seg fra å være basert på kjøp og salgsannonser, til å bli nyhetsorientert.
Telegrafen gjorde det mulig å presentere ferske nyheter.
I løpet av 1860-tallet ble Aftenposten, Bergens Tidende, Verdens Gang og Dagbladet grunnlagt
Tidsskriftene konsentrerte seg vanligvis om spesielle fagområder.
Det første ukebladet (Norsk Penning-Magazin) kom i 1834
Allerede fra første stund var litteraturen todelt
Populærlitteraturen
Skillingsviser
- Kostet naturlig nok en skilling
- Først med religiøst innhold, så gradvis basert på kjærlighet og dramatikk
- Kjærlighetsviser: Ulykkelig kjærlighet, svik, sosiale forskjeller, etc.
- Reportasjeviser: Dramatiske hendelser i forbindelse med krig, ulykker, etc.
- Politiske viser: I 1880-årene kom også viser med politisk innhold
- Skillingsvisene døde ut i 1920-årene pga. konkurranse fra aviser, grammofon og radio
Bokomsetningen
- Kolportørvirksomheten døde ut tidlig på 1900-tallet - kiosker og bokhandlere overtok
- Da som nå dominerte populærlitteraturen markedet
Rudolf Muus (1862-1935)
- En av Norges mest leste forfattere
- Han benyttet ofte pseudonymet “Rollo”
- Skrev rundt 50 romaner, mange svært lange
- Bøkene hans ble solgt i flere millioner eksemplarer
- De dreide seg generelt sett om spenning og romantikk
- Muus viser sitt sosiale ståsted ved å la underklassen produsere skurkene.
- Pengesterke overklassefolk representerte heltene.
Karen Sundt (1841-1924)
- Samme stil som Muus, men mer realistisk
- Hun gikk inn for full likestilling mellom menn og kvinner
Jon Flatabø (1846-1930)
- Skrev rundt 100 bøker om Kristianiamiljøet og Bygde-Norge.
Med unntak av en del av den realistiske/naturalistiske litteraturen ble den nye arbeiderklassen forholdsvis lite skildret i finlitteraturen. Populærlitteraturen, derimot, skildret i langt større grad arbeidermiljø. Dette var naturlig, da arbeiderklassen utgjorde en stor del av populærlitteraturens marked.
I 1910 fantes det 278 aviser her i landet. Avisen var blitt et massemedium som nådde langt ut til folk. Det var flere grunner til ekspansjonen innen journalistikken. Politikk engasjerte stadig større deler av folket. Parlamentarismen hadde fått sitt gjennombrudd. Unionsoppløsningen og utviklingen av demokratiet var sentrale saker. Samtidig vokste kvinnebevegelsen og arbeiderbevegelsen fram som dynamiske krefter i samfunnet. Stadig flere fikk skolegang, noe som økte leseferdigheten. Vi fikk en «leseeksplosjon», og mest populær var Rudolf Muus og hans harmløse, romantiske «skillingsfortellinger». De solgte i opplag som mer anerkjente forfatterne bare kunne drømme om.
Kilde: "Vi over 60"
oppdatert 21.11.2019
Page visited
4228 times
Totalt:
|