1. Hvorfor er jamvektsloven så viktig i målføresammenheng?
Den skiller mellom nord-norske og sør-norske dialekter Den skiller mellom øst-norske og vest-norske dialekter Den forklarer jamningsforholdene i trøndske dialekter Den forklarer jamvekten i vest-norske målføre
2. Hva går jamvektsloven ut på?
Overvektsinfinitiver får a-endelse i østlandske dialekter Over-/jamvektsinfinitivene i nordnorske dialekter defineres Den definerer ulikhetene mellom e-mål og a-mål Endelsene i overvekts-/jamvektsord følger faste regler
3. Hva var jamvektsord på norrønt?
Tostavelsesord med kort rotstavelse og lang endestavelse Tostavelsesord med lang rotstavelse og kort endestavelse Tostavelsesord med kort rotstavelse og kort endestavelse Tostavelsesord med lang rot- og endestavelse
4. Hvor finner vi dialekter som har jamvekt med apokope?
I Trøndelag I søndre del av Gudbrandsdalen I områdene på begge sider av Oslofjorden I Øst-Telemark
5. Hva menes med kløyvd infinitiv i nynorsk?
Man kan veksle mellom a/e-infinitiv som man vil i samme besvarelse Man kan unnlate å bruke infinitiv i spørresetninger Trøndere kan fjerne infinitivsendelser i overvektsord når de skriver nynorsk Et systematisk skifte mellom a/e-infinitivsendelse i overenstemmelse med jamvektsloven
6. Hva er apokope?
En bestemt endelse for sterke hunkjønnsord på Jæren Bortfall av konsonant i utlyd etter lang vokal Bortfall av endevokal Bortfall av endevokal i trøndske jamvektsord
7. Hvor finner vi apokope i øst-norske dialekter?
I trøndske overvektsord I trøndske jamvektsord I østlandske overvektsord I østlandske jamvektsord
8. Hvor sier folk: "Å far tel Fausk å kjøp kak for ei kron"?
I Verdal På Lesja I Trondheim I Salten
9. Hva er forskjellen på apokope i Trøndelag og i Salten?
I Trøndelag apokoperer man både overvektsord og jamvektsord I Salten apokoperer man kun jamvektsord, mens man i Trøndelag kun apokoperer overvektsord I Trøndelag apokoperer man kun overvektsord,- i Salten apokoperer man så godt som alt Det er ingen store forskjeller. Begge steder er sentra for apokopering
10. Hvor finner vi sentrene for apokope?
I Sunnmøre og deler av Nordmøre, samt i Salten I Trøndelag og på Toten I Trøndelag og søndre deler av Østerdalen I Salten og Trøndelag
11. Hva er jamning?
Regressiv konsonantassimilasjon Regressiv/progressiv fjernassimilasjon av vokaler Progressiv kontaktassimilasjon Regressiv kontaktassimilasjon
12. Hva er tiljamning og utjamning?
Konsonantlydene tilnærmer seg hverandre / konsonantlydene blir identiske Konsonantlydene blir identiske / konsonantlydene tilnærmer seg hverandre Vokallydene tilnærmer seg hverandre / vokallydene blir identiske Vokallydene blir identiske / vokallydene tilnærmer seg hverandre
13. I hva slags ord finner vi jamning?
I overvektsord med to stavelser Både i overvektsord og jamvektsord I ord med fler enn 2 stavelser I jamvektsord
14. I hvilken del av Norge går ettervokalisk "p,t,k" til "b,d,g" ?
Kyststripen fra Arendal til Karmøy Kyststipen fra Karmøy til Bergen Kyststripen fra Arendal til nordre del av Hordaland Kyststipen fra Arendal til Bergen
15. Hva er en svarabhakti-vokal?
En vokal som er lagt inn mellom to andre vokallyder for å lette uttalen Navnet på vokalen som forsvinner i forbindelse med apokope En vokal som er lagt inn mellom to konsonantlyder for å lette uttalen Navnet på den vokalen som fungerer som påvirkningsagent ved jamning
16. Hva er palatalisering?
Navnet på prosessen som gir utjamning Heving av den midtre delen av tunga opp mot den harde gane i forbindelse med uttalen av bestemte konsonanter og konsonantgrupper Heving av den bakre del av tunga opp mot drøpelen/den bakre delen av den bløte gane Heving av tungespissen opp mot gommen i overmunnen (alveolaris)
17. Hvor finner du palatalisering både i hoved- og endestavelser ? Bruk kart!
Elverum Årdal Verdal Lom
18. Hva med tjukk-l i Indre Salten ?
De har ikke tjukk-l De har tjukk-l bare for gammelnorsk "rð" De har tjukk-l både for gammelnorsk "rð" og for historisk "l" De har tjukk-l bare for historisk "l"
19. Hvor sier man gvass i stedet for kvass (bruk kart)?
I Lier (Buskerud) I Rauland (Telemark) I Nore (Buskerud) I Drangedal (Telemark)
20. Hvorledes lages retroflekse lyder?
Den midtre delen av tungen heves opp mot ganen Tungespissen heves opp mot gommen i overmunnen Tungespissen presses opp mot baksiden av fortennene i overmunnen Tungen bøyes bakover i munnen for deretter raskt å rette seg ut igjen