1.
Aksenttegn over en vokal viser at den er lang: é, í, ú, ý
Lang a-lyd (á) uttales som lang 'å'
Den ble diftongert til 'ao' på vest-nordvestlandet, noe som derfra ble bragt videre til Islandsk. Denne diftongen lever den dag i dag, f.eks. i 'Vossamaol' (jfr. målføre)

2.
'ey' uttales som den moderne diftongen 'øy'

3.
'o med kvist' leses som kort 'å', og den er i mine tekster vist som 'ò'
'ò' er vanligvis et resultat av u-omlyd. ('bòrn' fra 'barnu')

4.
'æ' uttales som lang 'æ'

5.
'ø' uttales som lang 'ø'-lyd i mine tekster

6.
'ð/ß' (kalt edd) uttales som den stemte 'th' i engelsk 'the, father, other'.

7.
'þ/Þ' (kalt þårrn) uttales som ustemt 'th' i engelsk 'thing, thick, thin'.

8.
'f' leses som vanlig ustemt 'f' først i ordet og foran 's' og 't'. I andre posisjoner skal 'f' uttales 'v', f.eks. i gefa, yfir, hòfuð, af, nafn, osv.

9.
'h' i forbindelsen 'hv' kan leses enten som 'ch' i tysk ich, eller som 'k'
'h' foran 'l, n, r' finner vi bare i islandske tekster. I slike posisjoner uttales 'h' som en pustelyd.
NB! Våre tekster er på såkalt normalisert gammel-islandsk, og du møter derfor de sistnevnte kombinasjonene der. (hlutr, hringr, osv.)

10.
'g' og 'k' kan du lese enten som 'gj' og 'kj' foran 'e, é, i, í, ø, æ, ei, ey', eller du kan uttale 'g' og 'k' som ren 'g' og 'k' uten 'j' lyden.

11.
'z' uttales som 'ts', f.eks. i 'bezt, ýzt'