Gammelengelsk (ca. 1100)
Fæder ure þu þe eart on heofonum.
Si þin nama gehalgod
to becume þin rice
gewurþe ðin willa
on eorðan swa swa on heofonum.
urne gedæghwamlican hlaf syle
us todæg
and forgyf us ure gyltas
swa swa we forgyfað urum gyltendum
and ne gelæd þu us on costnunge
ac alys us of yfele soþlice
|
Norrønt (ca. 11-1200)
Faðer várr, sá er er á himnum.
Verðe navn þitt heilagt.
Til kome ríke þitt.
Verðe vile þinn,
svá á jòrð sem á himnum.
Brauð várt hit helga gef þú oss
í dag ok hvern dag.
Fyrirgef oss várrar sakar,
svá sem vér fyrirgefom várom sòku-nautum
(Guð Dróttenn,) lát eigi hinn arga djòfol
leiða oss í pínsl med sér.
Frels oss frá illu,
|
Norsk (ca. 1970)
Fader vår, du som er i himmelen.
Hellig vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skje din vilje,
i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
og forlat oss våre synder,
slik som vi og forlater våre syndere.
Led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde,
|