Fortellem�te
L�replanen krever at elevene skal kunne "vurdere fortellem�ter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenliknet med tekster fra norr�n og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land". Dette delm�let skal vi arbeide med i denne delen av den digitale l�ringsarenaen.
Med
fortellem�te mener vi hvorledes skriftlige og muntlige tekster blir framstilt. Episke tekster presenteres vanligvis som
referat, skildring eller
scenisk. Det er ogs� viktig � v�re klar over at man i eldre tider hovedsaklig overleverte tekstene muntlig fra generasjon til generasjon. Et eksempel p� dette er folkediktningen b�de hos oss og i andre land. En slik muntlig overlevering kaller vi
tradering. Artikkelene om eventyr, folkeviser og sagn forteller mer utf�rlig om hvorledes dette p�virket fortellem�ten.
Fortellem�te |
Beskrivelse |
Referat |
Til tider kan det v�re n�dvendig � gi en kortfattet beskrivelse av lange handlingsforl�p som ikke har noen s�rlig betydning. Da anvender man referatet.
I sagalitteraturen finner vi ofte eksempler som:
"og s� overvintret de der" - "s� gikk det to �r"
P� denne m�ten f�r vi en naturlig overgang fra kapittel til kapittel.
|
Skildring |
Der referatet raser fram i tid, stopper skildringen opp og gir detaljert beskrivelse av viktige stemningsskapende detaljer.
"Munnen til Yngve. Han hadde fyldige lepper, kraftige, ikke kvinnelige, og en forsiktig framskutt, litt pikelig amorbue. Munnvikene trakk seg en tanke nedover, noe som ved f�rste �yekast ga en f�lelse av tristhet. Men n�r Yngve smilte, forandra denne detaljen hele ansiktet hans. Munnvikene trakk seg enda lenger ned og forvandlet seg til et smil i en lukket munn."
(fra Mannen som elsket Yngve av Knut A. Hoem)
|
Scene |
Vi sier at handlingen framstilles scenisk n�r den drives fram gjennom dialog mellom personene. Det er denne formen for fortellem�te vi vanligvis m�ter i teatrets dramatisering. Her er et eksempel p� scenisk framstilling i �se-Marie Nesses dikt "Skyggen":
- Mor, er det sant at jeg og du
og alle de andre m� d�?
- Ja, mitt barn, vi skal alle d�
en gang, svarte moren bl�tt.
- �, sa barnet, hadde jeg visst,
s� ville jeg aldri blitt f�dt!
|
Tradering |
Folkediktningen (eventyr, sagn, folkeviser) formidles vanligvis i en sosial situasjon med minst to personer til stede. N�r overleveringen av stoffet skjer slik, kaller vi prosessen tradering. Gjennom en slik traderingsprosess f�res folkediktningen videre b�de i rom og tid. |
Synsvinkel
Det er viktig � v�re klar over forskjellen mellom
forfatteren og
fortelleren.
Forfatteren er den personen som skriver teksten verket best�r av. Fortelleren er den fiktive personen som forfatteren lar fortelle historien. Plasseringen til fortelleren i forhold til historien som blir fortalt, er derfor en vesentlig del av fortellem�ten. Dette forholdet kaller vi
synsvinkelen.
De ulike synsvinklene med litter�re eksempler blir presentert i
dette skjemaet.
Verdier
B�de skriftlige og muntlige overleveringer er brukt for � formidle allmennmenneskelige erfaringer og verdier opp gjennom tidene. Tekster basert p� slike allmenngyldige verdier er her samlet i egne temaomr�der.
B�de verdier og fortellem�te i eldre tekster kan ofte sammenliknes med tilsvarende i samtidstekster. Eksempler p� almengyldige
Eleven skal kunne:
vurdere fortellem�ter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenliknet med tekster fra norr�n og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land.