Fortellemåte
Læreplanen krever at elevene skal kunne "vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenliknet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land". Dette delmålet skal vi arbeide med i denne delen av den digitale læringsarenaen.
Med
fortellemåte mener vi hvorledes skriftlige og muntlige tekster blir framstilt. Episke tekster presenteres vanligvis som
referat, skildring eller
scenisk. Det er også viktig å være klar over at man i eldre tider hovedsaklig overleverte tekstene muntlig fra generasjon til generasjon. Et eksempel på dette er folkediktningen både hos oss og i andre land. En slik muntlig overlevering kaller vi
tradering. Artikkelene om eventyr, folkeviser og sagn forteller mer utførlig om hvorledes dette påvirket fortellemåten.
Fortellemåte |
Beskrivelse |
Referat |
Til tider kan det være nødvendig å gi en kortfattet beskrivelse av lange handlingsforløp som ikke har noen særlig betydning. Da anvender man referatet.
I sagalitteraturen finner vi ofte eksempler som:
"og så overvintret de der" - "så gikk det to år"
På denne måten får vi en naturlig overgang fra kapittel til kapittel.
|
Skildring |
Der referatet raser fram i tid, stopper skildringen opp og gir detaljert beskrivelse av viktige stemningsskapende detaljer.
"Munnen til Yngve. Han hadde fyldige lepper, kraftige, ikke kvinnelige, og en forsiktig framskutt, litt pikelig amorbue. Munnvikene trakk seg en tanke nedover, noe som ved første øyekast ga en følelse av tristhet. Men når Yngve smilte, forandra denne detaljen hele ansiktet hans. Munnvikene trakk seg enda lenger ned og forvandlet seg til et smil i en lukket munn."
(fra Mannen som elsket Yngve av Knut A. Hoem)
|
Scene |
Vi sier at handlingen framstilles scenisk når den drives fram gjennom dialog mellom personene. Det er denne formen for fortellemåte vi vanligvis møter i teatrets dramatisering. Her er et eksempel på scenisk framstilling i Åse-Marie Nesses dikt "Skyggen":
- Mor, er det sant at jeg og du
og alle de andre må dø?
- Ja, mitt barn, vi skal alle dø
en gang, svarte moren bløtt.
- Å, sa barnet, hadde jeg visst,
så ville jeg aldri blitt født!
|
Tradering |
Folkediktningen (eventyr, sagn, folkeviser) formidles vanligvis i en sosial situasjon med minst to personer til stede. Når overleveringen av stoffet skjer slik, kaller vi prosessen tradering. Gjennom en slik traderingsprosess føres folkediktningen videre både i rom og tid. |
Synsvinkel
Det er viktig å være klar over forskjellen mellom
forfatteren og
fortelleren.
Forfatteren er den personen som skriver teksten verket består av. Fortelleren er den fiktive personen som forfatteren lar fortelle historien. Plasseringen til fortelleren i forhold til historien som blir fortalt, er derfor en vesentlig del av fortellemåten. Dette forholdet kaller vi
synsvinkelen.
De ulike synsvinklene med litterære eksempler blir presentert i
dette skjemaet.
Verdier
Både skriftlige og muntlige overleveringer er brukt for å formidle allmennmenneskelige erfaringer og verdier opp gjennom tidene. Tekster basert på slike allmenngyldige verdier er her samlet i egne temaområder.
Både verdier og fortellemåte i eldre tekster kan ofte sammenliknes med tilsvarende i samtidstekster. Eksempler på almengyldige
Eleven skal kunne:
vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenliknet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land.